Diamantveibuddhisme

Diamantveibuddhisme gir en enkel tilgang til autentisk buddhistisk lære og meditasjon til bruk i moderne liv.

Målet til buddhisme er den fulle utviklingen av sinnet - en tilstand av tidløs og ubetinget lykke - ofte kalt opplysning. For å ta oss dit peker buddhismen på noen varige verdier i vår forgjengelig verden og gir oss verdifull innsikt i hvordan ting er. Gjennom forståelse av årsak og virkning (karma) og ved å bruke praktisk verktøy som meditasjon for å oppnå innsikt samt utvikling av medfølelse og visdom kan vi - alle, uten unntak - realisere målet om å nå opplysning.

Meditasjon

I buddhisme betyr meditasjon «å uanstrengt forbli i det som er.» Denne tilstanden kan nås ved å roe ned og holde sinnet, ved å forstå medfølelse og visdom, eller ved å jobbe med kroppens energikanaler og meditere på buddhaer som oppstår som former av lys og energi. Den mest effektive metoden for ens utvikling, og som læres på Diamantveien, er regelmessig identifikasjon med vår egen buddhanatur. Når foreningen mellom seeren, det som blir sett, og handlingen med å se er uavbrutt – under og mellom meditasjonsøktene – så har man nådd målet som kalles det Store Segl (Skt. Mahamudra). Hovedpraksisen i alle diamantveisentre er Guru Yoga-meditasjonen på den 16. Karmapa som på intelligente måter åpner opp for at rom, klarhet og glede kan oppstå naturlig.

Program

Alle senterene våre arrangerer (gratis) ukentlige eller daglige meditasjonsøkter man kan delta på, mens her vil du finne foredrag og kurs som vi arrangerer.

Vil du ha beskjed neste gang vi arrangerer noe?

Meld deg på her

Våre lærere

H.H. den 16. Karmapa Rangjung Rigpe Dorje

Den 16. Karmapa ble født i Derge-provinsen i Øst-Tibet. Den forrige Karmapa (Khakhyab Dorje | 1871 - 1922) etterlot et brev som forklarte omstendighetene rundt sin neste inkarnasjon. På bakgrunn av dette brevet klarte styret ved Tsurphu-klosteret å lokalisere barnet. I 1931 ble den unge inkarnasjonen ordinert som munk og overrakt Karmapas sermonielle kappe samt Den Sorte Hatt. Karmapa studerte i Tsurphu-klosteret i fire år med å fordype sin meditative realisasjon av Sutra, Tantra, Mahamudra og “Seks Yogaer Av Naropa”. Som gutt viste han en ekstraordinær og naturlig innsikt og fortalte ofte sine lærere om sine tidligere inkarnasjoner.

H.H. den 17. Karmapa Trinley Thaye Dorje

Den 17. Karmapa ble født i mai 1983 i Lhasa og ble gitt navnet Tenzin Kyentse av sin foreldre.

I 1991, etter en meditasjonsretreat og nøye vurderinger i kombinasjon med tradisjonelle tester, annonserte Shamar Rinpoche under en innvielse i Nepal at den nye Karmapa bodde i Tibet og han fikk navnet Thaye Dorje. Den 17. Karmapa var funnet.

I 1994, assistert av vestlige studenter, måtte den unge Karmapa og foreldre flykte fra Tibet over til India. Shamar Rinpoche innsatte han offisielt som Karmapa ved Karmapa International Buddhist Institute (KIBI) i New Delhi. Mange besøkende fra hele verden deltok på seremonien.

I dag besøker Karmapa regelmessig Diamantveisenter rundt om i verden. Han gir ofte forelesninger og “empowerments” ved Europe Center i Tyskland - det internasjonale møtestedet for Diamantvei-buddhister. Lama Ole Nydahl beskriver Karmapa som garantisten for autensiteten til Karma Kagyu linjen.

25. mars 2017 giftet Karmapa seg med Sangyumla Rinchen Yangzom. Karmapa og Sangyumla var nære barndomsvenner og over tid vokste vennskapet til en spirituell forbindelse. Den 11. august 2018 ble deres sønn Thugey født i Frankrike. Den 17. Karmapa følger derfor eksemplet til den 10. og den 15. Karmapa som også giftet seg og hadde barn.

Lama Ole Nydahl

Etter å ha blitt spurt av den daværende lederen av Karma Kagyu skolen, den 16. Karmapa i 1972, om å tilby buddhisme til de i Vesten som var interesserte, har han gjort dette konstant i de spirituelle frie landene rundt i hele verden.

Lama Ole spesialiserer seg i å undervise i Mahamudra (“Det Store Seglet”) hvor en realisert lærer kan gi en opplevelse av sinnets ubegrensede natur til studentene sine samt Phowa (“Å Dø Bevisst”), en sjelden og gammel meditasjonspraksis.

I sine forelesninger og undervisning understreker Lama Ole kombinasjonen av lekmannsbuddhistisk praksis, den frie tanke og modenheten som kommer med livserfaring. Han er også opptatt av viktigheten av å ta vare på samfunnet - spesielt ytringsfriheten og kvinners rettigheter. Ett arbeid som ble anerkjent av UNESCO i 2015 da han mottok en pris.